Barn og anbefalt skjermtid

Hvor mye skjermtid er egentlig greit for barn? En ny rapport om barn og skjermbruk får kritikk for å være for vag og lite konkret. Forfatter Maja Lunde etterlyser tydelige anbefalinger og løsninger som faktisk hjelper foreldre og barn i den digitale hverdagen.

Gammeldagse råd

Skjermbrukutvalget, nedsatt av regjeringen, har nylig levert sin rapport om barn og unges skjermbruk. Rapporten har imidlertid møtt kritikk for å være vag og repetere gamle råd.

– Rapporten er gammeldags! sier Maja Lunde og fortsetter:

Den repeterer mye av det vi har hørt i mange år og presentere vage råd av typen: "Snakk med barnet ditt og prøv å forstå deres entusiasme». Verden har kommet videre.

Lunde påpeker at det skjer mye internasjonalt, og behovet for tydelige reguleringer er akutt. Hun etterlyser konkrete anbefalinger, slik man har sett i land som Sverige og Frankrike. 

Best i teknologiklassen

Maja Lundes engasjement for barn og medier startet tidlig. Allerede i 1998 skrev hun en oppgave om massemedier, påvirkning og aggresjon, og hun har senere fordypet seg i temaet gjennom sin utdannelse innen medievitenskap.

– Det er et felt jeg har studert og fulgt med interesse i mange år, sier Lunde.

I sin bok "Skjerm barna" kartlegger Lunde hvordan skjermbruk påvirker barn og unge i Norge. Hun mener vi har latt teknologien slippe inn i barndommen uten tilstrekkelig refleksjon.

– Vi må ikke være først i rekka, men best i klassen, sier Lunde. Vi må la føre-var-prinsippet styre når det kommer til barn og teknologi. 

Konsekvensene av for mye skjermtid

Lunde trekker frem en rekke bekymringsverdige konsekvenser av overdreven skjermbruk blant barn og unge.

– Vi ser en økning i psykiske problemer som angst, depresjon og spiseforstyrrelser. I tillegg går skolemotivasjonen ned, skoleresultatene svekkes, og leselysten forsvinner. Det er også alvorlig at barns demokratiforståelse og digitale kompetanse ser ut til å være i tilbakegang, sier Maja Lunde.

Hvordan bruke skjermen riktig

Selv om Lunde er bekymret for utviklingen, anerkjenner hun at skjermer kan ha positive effekter og oppfordrer til å fokusere på skjermaktiviteter som stimulerer kreativitet og læring.

- Vi må ta skapergleden tilbake! Å bruke de digitale mulighetene til å skape er en positiv ting. Men, forskning viser dessverre at bare 3 % av barn og unges skjermbruk handler om å skape. Vi må derfor tilrettelegge for at barn og unge i større grad kan være produsenter mer enn konsumenter. Nøkkelen ligger i å bruke skjermen riktig, og å begrense passiv konsumering av innhold. Og der kan jo vi foreldre også bidra. 

Hvor mye skjermtid er egentlig greit?

En undersøkelse fra Medietilsynet (Barn og medier 2024) viser at over 55% av barn og unge mellom 9 og 18 år bruker 3-5 timer, og noen ganger mer, på sosiale medier. I løpet av perioden fra 9 til 18 år vil barn og unge dermed ha brukt nesten to år av sitt våkne liv på skjerm.

- Dette tidsaspektet blir undervurdert. Skjermen stjeler mye tid fra ting som barn og unge trenger for å utvikle seg. Særlig fra de aller tre viktigste pilarene i det å ha det bra, nemlig søvn, fysisk aktivitet og samvær med andre.

Nettopp tidsaspektet er en av de største bekymringene blant norske foreldre når det kommer til barnas skjermbruk. Hvilke tanker har Lunde om hvor mye skjermtid som er passe for barn?

- Vi kan lære av Sverige, som har innført tydelige anbefalinger for skjermtid hos de yngste barna. Der anbefaler de ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under 2 år, mens barn mellom 2 og 5 år bør ha maksimalt én time om dagen. For barn mellom 6 og 12 år er grensen én til to timer per dag. Det er et greit sted å ligge. Poenget er at vi må sørge for at barna våre også har plass til andre viktige ting i hverdagen. Underholdning på skjerm kan være et supplement, men må ikke bli hele livet.

Etterlyser bedre alternativer for barna

Lunde er også bekymret for den økende bruken av overvåkningsteknologi i apper og på nett.

– Vi må være mer bevisste på hvordan barnas data samles inn og brukes, og hvordan vi kan beskytte dem mot uheldige konsekvenser. Min drøm er at etter skolen så skal barna har fri på ekte og ikke bli styrt av algoritmer på internett, da skal de de gjøre det unger virkelig trenger, leke, være sammen, bevege seg, og gjerne være ute. Etter en stillesittende skolehverdag, er stillesitting hjemme alene det siste de trenger.

Lunde er ikke bare opptatt av å begrense skjermtiden, men også av hva barn og unge bruker tiden sin på. Hun etterlyser etiske sosiale medier som er utviklet med tanke på barnas beste, uten avhengighetsskapende design og algoritmer.

– Vi trenger plattformer som fremmer sunn interaksjon og ikke bidrar til psykiske helseutfordringer, sier Lunde.

Bruk skjermtidsapper

Lunde minner om det det finnes en rekke muligheter for å begrense skjermtiden til barna og foreslår blant annet å vente med introduksjon av smarttelefonen og sosiale medier.

- En lavt hengene frukt er å bruke skjermtidsappene. Jeg skulle ønske at skolen og skolehelsetjenesten gav alle foreldre god opplæring i hvordan bruke skjermtidsapper til å regulere tiden. Det er en både effektiv og enkel måte å håndtere utfordringen med for mye skjermtid. Jeg vil også oppfordre til å samarbeide med andre foreldre og voksne for å skape felles regler og rammer for skjermbruk, også på fritiden.

Lær mer om anbefalt skjermtid i vår podcast

For en dypere forståelse av temaet, lytt til podcast-episoden: Barn og Medier: Anbefalt skjermtid med Maja Lunde under: