Aldersgrenser og skjermbruk

– Det handler om å bruke teknologien på en måte som bygger opp hjernen og ikke sliter den ut, sier lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen.

I podkasten Barn og medier deler hun sine råd om skjermtid, aldersgrenser og viktigheten av foreldres rolle. 

Barnas hjerner og skjermens påvirkning

Barns hjerner utvikler seg raskt, men i ulikt tempo. Spesielt pannelappene, som styrer selvregulering og vurderingsevne, er under utvikling fram til tidlig voksen alder.

– Barns belønningssystem er biologisk programmert til å reagere sterkt på belønning, noe som kan gjøre dem ekstra mottakelige for apper som belager seg på streaks eller likes, forklarer Syvertsen. Foreldre kan hjelpe barna med å forstå hvordan disse mekanismene fungerer og oppmuntre til bevisst bruk.

Aldersgrenser – hvorfor er de viktige?

Aldersgrenser på nett kan ofte virke forvirrende og lite hensiktsmessige. For eksempel har mange apper en 13-årsgrense, men denne handler som regel om personvern, ikke om hvorvidt innholdet er egnet for barn. Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen mener likevel at klare retningslinjer for når barn bør bruke ulike plattformer kan være en god hjelp for foreldre.
– Aldersgrenser gir oss voksne et rammeverk som gjør det enklere å ta gode beslutninger for barna våre, sier hun.

Skjermtid og søvn – hva bør du vite?

For mye skjermtid kan gå utover barnas søvn, som er avgjørende for hjernens modning.
– Søvn er byggeprosessen for hjernen. Det er derfor viktig at soverommet er fritt for skjermer, spesielt før leggetid, forklarer Syvertsen. Hun anbefaler faste rutiner og en skjermfri sone på kvelden.

Hvordan navigere foreldrerollen i en digital verden?

Foreldre spiller en nøkkelrolle i å balansere barnas skjermbruk.
– Dialog med barnet og andre foreldre er essensielt. Snakk om hvorfor dere setter grenser, og følg med på hvordan digitale plattformer påvirker barnet, sier Syvertsen.

Når skjermene konkurrerer med andre aktiviteter

Digitale plattformer kan lett stjele tid fra essensielle aktiviteter som lek, fysisk utfoldelse og ansikt-til-ansikt-samspill.
– Når barn bruker for mye tid foran skjermene, mister de verdifull tid til aktiviteter som styrker både hjernen og kroppen, sier Marte Roa Syvertsen. Foreldre bør derfor sikre en balanse mellom skjermtid og aktiviteter som fremmer motorikk, sosiale ferdigheter og kreativitet. 

Gruppepress og sosiale medier

Store grupper på plattformer som WhatsApp og sosiale medier kan være overveldende, særlig for barn som ikke er utviklingsmessig rustet til å håndtere så mange relasjoner.
– Vi er ikke laget for å kommunisere med hundrevis av mennesker samtidig, sier Syvertsen. Foreldre bør være bevisste på å hjelpe barna med å begrense omfanget av grupper og interaksjoner for å unngå stress og følelsesmessig overbelastning. 

Alderstilpassede smarttelefoner

En idé som Syvertsen mener kunne hatt stor samfunnsverdi, er smarttelefoner som er forhåndsinnstilt med alderstilpassede funksjoner.
– Hvis telefonene kom med ferdige innstillinger for tidsbruk og sikkerhet, ville det gjort hverdagen mye enklere for foreldre, sier hun. Slike tilpasninger kunne også fungert som en god norm for hvordan vi håndterer skjermbruk i ulike aldersgrupper.

Lær mer om aldersgrenser og skjermbruk i vår podcast

For en dypere forståelse av temaet, lytt til podcast-episoden: Barn og Medier: Aldersgrenser og skjermbruk med Marte Roa Syvertsen under.