Denne familien tar pauser fra skjermen hver dag
Teknologi skal berike livet, ikke ta helt over. En time sammen, helt uten skjerm, kan ha stor verdi. Familien Andersen fra Larvik har testet Pauseboksen fra Telia.
Jeg bruker ikke mobilen så veldig mye, egentlig. Kanskje tre timer om dagen.Oleander (14)
Han er eldst i søskenflokken på tre. Også de to yngre brødrene, Nathaniel (11) og Eremias (8) har egne mobiltelefoner. Både YouTube og ulike mobilspill blir flittig brukt av alle tre. Eldstebroren forteller at han i tillegg, som de fleste på samme alder, bruker tid på å holde streaken med venner i gang på Snap.
– Det med snapstreak er bare en vane egentlig, og ikke noe jeg får så veldig mye ut av, sier Oleander.
Skjermhelsetips: hverdagsvanene som reduserer skjermtiden
Som familier flest
Familien på fem i Larvik har en hektisk hverdag. For barna består den av skole, fritidsaktiviteter, lekser – og skjermtid.
Vi jobber for at guttene skal være selvregulerende. Skjermen skal ikke være altoppslukende, eller komme foran andre aktiviteter.Christer Andersen
Guttene er helt på snitt for skjermbruk. Rett over halvparten av norske barn og unge, fra 9 til 18 år, bruker mobilen minst tre timer hver dag, viser tall fra Medietilsynet. Én av tre synes selv de bruker for mye tid på mobilen. For jenter er det sosiale medier som er den største tidstyven, mens gutta blir sittende lenge med spill.
Gaming opptar også trioen i Larvik, som i tillegg til å spille på mobilen bruker PC. For åtteåringen er Minecraft det store, mens de to andre er hekta på Fortnite.
– Vi synes egentlig de er ganske flinke til å prioritere andre ting enn skjerm, og alle tre bruker mye tid på idrett, sier pappa.
Oleander satser hardt på terrengsykling, og trener daglig. Mellomste bror er bitt av hockeybasillen – og yngstemann spiller fotball.
Se hvordan du kan hjelpe barna å sette grenser for egen skjermbruk
Skjermbruk i familien
Vi spurte dere Telia-kunder, hvordan mobilen og andre skjermer preger familielivet:
- 75 % opplever at barna blir sittende for mye med skjerm.
- 1 av 3 opplever at skjerm har en negativ påvirkning på relasjonen til barna.
- 41 % synes det er vanskelig å balansere skjermbruk med andre aktiviteter.
- 1 av 4 mener at skjermbruk går utover barnas søvn.
Skjermfri middag
Noen ufravikelige skjermregler har familien Andersen sett seg nødt til å innføre; mobilen skal alltid legges vekk under middagen. Da legges telefonene i Pauseboksen fra Telia.
– Ikke alltid da, retter Nathaniel.
– Nei, det hender den blir liggende i bukselomma, men det vet dere at jeg egentlig er motstander av. Det er noe med å legge mobilen fysisk vekk og glemme den litt, sier mamma Renate.
Skjermregelen er ikke bare laget for barnas del. Renate forteller at hun selv er stor tilhenger av mobilen – og spesielt sosiale medier. Hun kjenner at familien har godt av faste rutiner for skjermpauser.
– Det er noe i dette med «ute av syne, ute av sinn». Jeg synes vi har det veldig mye hyggeligere sammen når mobilen ikke ligger på bordet, eller forstyrrer i bukselomma, sier trebarnsmoren.
Effekten av pause
Viktigheten av bevissthet rundt skjermbruk – og gode skjermpauser – støttes av nevroforsker Marte Roa Syvertsen.
– Skjermer og teknologiplattformer er i stor grad designet for å gjøre oss avhengige. Sosiale medier og apper spiller på grunnleggende menneskelige behov som tilhørighet og sosial bekreftelse, forklarer Marte.
Når hjernens belønningssystem trigges av likes, kommentarer, meldinger og varsler, utløses dopamin – et signalstoff som er forbundet med belønning og motivasjon. Det gjør oss sultne på mer av det samme, og kan føre til at både barn og voksne bruker stadig mer tid på skjermen. Å ta pauser, og trene på å klare seg uten den konstante stimulansen skjermen gir oss, er derfor helt nødvendig, mener nevroforskeren:
Jeg registrerer at man ofte diskuterer hva slags innhold barn eksponeres for, men jeg er faktisk mer bekymret for tidsbruken.Marte Roa Syvertsen
– Skjermen stjeler både tid og oppmerksomhet fra andre viktige, utviklende aktiviteter, som fysisk lek, sosial interaksjon og hvile.
Nevroforskeren forklarer: Hjernen er plastisk, noe som betyr at den endrer seg og utvikler nye koblinger kontinuerlig. Spesielt hos barn og unge skjer dette i et raskt tempo. Nevroplastisitet er grunnlaget for all læring.
Hos unge er hjernen mer formbar, slik at man lærer raskere og trenger færre repetisjoner. Dette er et stort pluss når det kommer til læring, men det innebærer også en sårbarhet.
– Unge hjerner påvirkes rett og slett lettere, forenkler hun.
Hva vet vi egentlig om konsekvensene?
Nevroforskeren er altså bekymret for at vi kanskje ikke har tatt oss tid til virkelig å forstå de langsiktige konsekvensene skjermbruken har for hjernen. Har hun rett?
– Jeg tenker definitivt hun har et poeng, sier trebarnsmamma, Renate, som til vanlig jobber som førsteamanuensis ved digital seksjon på lærerutdanningen ved OsloMet. Her underviser hun blant annet i sosiale medier og digital dømmekraft.
Som selverklært skjermelsker, og tilhenger av læring gjennom digitale plattformer, er hun klar på at skjermen også kan skape utfordringer. Kanskje spesielt for barn og unge.
– Jeg tror det er veldig viktig å ha en god dialog med barnet sitt om skjermbruk. Og ikke minst at vi som foreldre går foran som gode forbilder, og selv viser at vi klarer å legge vekk skjermen. Det er jo ikke alltid like lett, sier hun.
Små tiltak kan bety mye
For å lykkes i å gjøre endringer i vaner rundt skjermtid, mener nevroforsker Marte at vi først må erkjenne hvilken utfordring skjermen kan være. Første skritt mot endring, er å bli klar over hvor mye tid vi faktisk bruker på skjermen og hvordan det påvirker oss.
– Mange, inkludert meg selv, opplever å slite med dette. Eksempler på små tiltak man kan gjøre i familien, kan være å legge vekk telefonen når man er sammen med barna, eller å sette skjermfrie soner i hjemmet, som soverommet eller under måltider, tipser hun, og legger til:
Barn som har rike, fysiske interaksjoner, utvikler bedre sosiale ferdigheter, empati og evnen til å forstå komplekse menneskelige følelser. Det å lese ansiktsuttrykk, se hverandre i øynene og tolke kroppsspråk, gir også en dypere følelse av tilhørighet.Nevroforsker Marte Roa Syvertsen
Skjermfri kan med andre ord ha stor verdi, både for barnets utvikling – og for hele familien. Gjengen i Larvik merker effekten av den daglige skjermpausen godt: 
– Når telefonene ligger i Pauseboksen, snakker vi bedre sammen og kobler oss på hverandre på en annen måte. Samtalene blir dypere og lengre, og vi blir gjerne sittende ved middagsbordet en god stund, forteller Renate, og legger til:
– Vi merker at dette med å være sammen betyr veldig mye. Spill brettspill, snakk sammen – og se hverandre i øynene. Alle har godt av noen skikkelige pauser fra skjermen. Og jeg tror de aller fleste kan bli mye flinkere til å legge den vekk oftere.