Skjermlivet påvirker barna. Her er tipsene for 2-åringen

Digitaliseringen av samfunnet har fundamentalt forandret barnas liv. Våre barn tilbringer mye tid foran skjermer, og det er mange som spør seg hvordan dette vil påvirke dem. Hva sier den siste forskningen? Telia har søkt opp et knippe eksperter i pedagogikk, barnepsykologi og kommunikasjon som gir oss noen svar.

Alternativ tekst

Foto: Telia

Alt det fantastiske vi opplever av endringer i bruk av ny teknologi og mobilteknologi, er nødt til å påvirke oss. I en serie på tre artikler forteller vi deg det vi i dag vet om hvordan skjermlivet virker på barn. Vi gir deg tips om hvordan du bør oppføre deg som forelder og forslag til programmer og aktiviteter som passer barn i ulike aldre.

5-åringen  
10-åringen

Slik er 2-åringen. Skap noe sammen.

Toåringen lærer seg selv og omgivelsene å kjenne gjennom repetisjon. De er svært aktive og lærer å løpe, hoppe, stå på ett bein og gå i trapper (noe de selvfølgelig skal "gjøre selv"). Mange av toåringene kan nå klare å tegne sirkler og streker. I toårsalderen blir gjerne barna mindre avhengig av foreldrene. De kan begynne å samspille mer med jevnaldrende og andre voksne. Barnets hjerne utvikles fort i denne alderen og humøret veksler fort. De vil gjerne teste sin egen vilje opp mot foreldrenes og utforsker omgivelsene mer.

Slik påvirkes 2-åringen av skjermene

Tidligere fantes det en anbefaling fra USA om at barn under to år ikke burde se TV eller bruke skjermer. I dag er skjermene så integrert i dagliglivet, og er ikke lenger kun til passiv bruk. Således er denne anbefalingen endret. Forskere både i Sverige og USA oppfordrer nå foreldrene til ikke å la skjermtiden gå på bekostning av andre aktiviteter som er viktig for barns utvikling. Små barn trenger å snakke og samhandle mye med andre mennesker i den analoge verden. De trenger å høre fortellinger og historier, og de trenger å bevege seg. Løpe, hoppe, ta ballen og trene koordinasjon.

For barn i aldersgruppen fem til syv år kan berøringsskjermene være positive verktøy når de skal lære språk, matematikk og logikk, ifølge svenske studier. Men teknologien kan også gi yngre barn som toåringen mulighet til å følge og se resultatet av egne handlinger. Dermed påvirker toåringen sin egen læring. Dette har vist seg å være positivt for barnets selvfølelse.

Ekspertenes beste råd

Oppmuntre til sosial utvikling

I denne alderen skal du prøve å tilrettelegge for aktiviteter der barnet kan skape innhold basert på egne interesser. De kan for eksempel skape en original historie ved å tegne og spille inn sin egen stemme. Barnet kan bruke berøringsskjermen sammen med andre barn eller voksne.

 

Tenk på at du bør prate mye med barnet

Du bør gjør deg kjent med appene på en slik måte at du kan hjelpe barnet og ikke minst får innsikt i det barnet vil møte av videoer og oppgaver. Hold dialogen gående slik at barnet lærer å utrykke seg og kan formidle egne opplevelser på skjermen. Det er viktig å prate mye med barnet om hva det gjør. Still spørsmål og la barnet vise hva det kan.

Unngå at skjermtid tar all tid

Du bør forsøke å unngå at skjermaktiviteten til barnet tar tid fra den sosiale samhandlingen og språktreningen som kommer i samspill med andre. For eksempel vil ikke skjermaktiviteten kunne erstatte at du leser for eller snakker med barnet.

Apper ekspertene anbefaler:

Explain everything: Tegn, skriv eller spill inn din egen stemme. Perfekt for å skape egne fortellinger sammen. Finnes i iTunes iTunes og GooglePlay.

Sago Mini Doodlecast: Med dette morsomme verktøyet kan barnet slippe løs sin kreativitet. Her kan barnet, sammen med en voksen, tegne og utvikle historier på tusenvis av historier. Mangfoldet og lekenheten får appen til å stikke seg ut blant mange konkurrenter. Finnes kun iTunes.

Sound Touch: Intuitiv og enkel digital pekebok for små barn. Du trykker på bildet som så avgir lyd. Finnes i iTunes i GooglePlay og Amazon.

Artikkelen er oversatt og tilpasset fra «Digitale Livet i samarbete med Telia»
(http://barnenochskarmarna.aftonbladet.se/chapter/barnenochskarmarna/)

Kilder og eksperter som er brukt i artikkelen er: Elza Dunkels, forsker Umeå universitet, Susanne Kjällander, forsker Stockholms Universitet, Malin Bergström, forsker og barnepsykolog Karolinska Institutet, Gabriele Eiben, forsker Sahlgrenska Akademin, Petra Petersen, forsker Uppsala Universitet, Hugo Lagercrantz, barnelege og forsker, Karolinska institutet, Jenny Klefbom, barnepsykolog, Rikshåndboken "barnhälsovård digitala medier", Vårdguiden, Statens medieråd, Common Sense Media, American Academy of Pediatrics, AAP.

DEL ARTIKKELEN MED DINE VENNER

Les også:

KOMP lar deg snappe med besteforeldre

Hvordan blir kjendis-Norge hacket?

Slik blir nye Snapchat

Nyheter fra Magasinet

Meld deg på og få nyheter om mobilteknologi rett i innboksen din før alle andre 1-2 ganger i måneden!