IoT-lab tøyer grensene for dagens teknologi

Bak avdelingene Division X og IoT-laben jobber det folk som vil gjøre livet ditt enklere. De gjør Telia til en hovedaktør på oppkoblede ting (IoT).

Telias IoT-lab.
Telias IoT-lab. Foto: Telia

I kjelleren til Telia Norges hovedkontor i Oslo jobber det fire mennesker som er i overkant interessert i å utforske hvordan mobilteknologi kan gjøre fantastiske ting i hverdagen vår. Albert Skog, Shuang Wu, Kristian Dalmo Olsen, og David Crompton utgjør Telias IoT-laboratorium. Deres hovedoppgave er å tøye grensene for hva som er mulig å gjøre med den teknologien som er tilgjengelig i dag.

Skaper nye produkter

Bak Telias teknologi-satsning står innovasjonsavdelingen Division X. Det var i nettopp denne avdelingen at IoT-laben ble grunnlagt for litt over ett år siden. Formålet til laben er å finne nye måter å ta i bruk IoT på som kan skape verdi for bedrifter og samfunn. Her sitter hardware ingeniører og data analytikere side om side og brygger på nye ideer samtidig som de bistår de mange IoT-pilotene Telia er involvert i.

-  Vår viktigste oppgave er å gjøre teknologi forståelig og anvendelig. Enten ved å tenke ut nye ideer fra grunnen av, eller drive bistand på eksisterende produkter og tjenester, forteller Albert Skog, IoT Hardware Engineer i IoT-laben. - Ta Solpumpa som et eksempel, en solcelledrevet lensepumpe til småbåter. Produktet var bra i seg selv, men kundene hadde behov for å få sanntidsinformasjon fra pumpen. Vi ble derfor kontaktet for å løse utfordringen. Da Telia nettopp hadde lansert en ny teknologi kun for ting med bedre rekkevidde, mindre strømforbruk og som er billigere enn andre mobilstandarder, skjønte vi at dette var løsningen. Solpumpa likte ideen og lagde dermed en funksjonell prototype med app som ble til verdens første bruk av NB-IoT til sjøs.

IoT Hardware Engineer i IoT-laben, Albert Skog
IoT Hardware Engineer i IoT-laben, Albert Skog. Foto: Telia.

Lykkes ved å feile

Teknologien Albert referer til er Narrowband-IoT (NB-IoT) som Telia introduserte i fjor. NB-IoT er den nye kommunikasjonsteknologien kun for maskiner. Teknologien skal sørge for at milliarder av oppkoblede dingser kan kommunisere med hverandre og gi informasjon tilbake til brukeren. Siden lanseringen har pilotprosjektene ikke latt vente på seg. En av de viktigste faktorene for at disse skal lykkes er å utbedre feil på et tidlig stadium, slik at man slipper å støte på det senere. IoT-laben spiller her en nøkkelrolle.

- Det er ikke unormalt for slike pilotprosjekter å støte på utfordringer, det er en naturlig og viktig del av prosessen for å lykkes, sier Skog.

I disse dager har Albert og resten av IoT-laben mekket på GPS-trackere som blir brukt i verdens største IoT-pilot.

-  Nå bistår vi oppstartselskapet Nortrace med optimalisering av en GPS-tracker som er laget for å spore 1000 sauer på sommerbeite. Målet er at sauebonden skal ha full kontroll på sauenes lokasjon og tilstand. Om en av sauene ikke er på nett betyr det at systemet er ustabilt, og vi må finne en løsning for å sikre at vi får oppetid. I dette tilfellet har vi fått tilsendt en tracker for å feilsøke. Ved å lodde kabler og ledninger mellom enheten og våre systemer kan vi eksperimentere med programvaren for å finne ut hva som er galt og fikse det, forteller Skog.

Å løse utfordringer på et tidlig stadium er ikke bare viktig for pilotprosjekter, men for alle bedrifter som skal ta i bruk ny teknologi. Det er ikke alltid IT-avdelingen i bedriften har tid eller kunnskap nok om hva som skal til for å utbedre en feil, eller utvikle nye løsninger det er behov for - i tillegg finnes det tusenvis av bedrifter der ute uten en egen IT-avdeling. Derfor er det ekstra verdifullt å kunne knytte seg opp til IoT-laben. De vil kunne ivareta teknologien og se nye muligheter - det er Solpumpa og GPS-trackerne til Nortrace eksempler på. 

Fra venstre: David Crompton, Shuang Wu, og Albert Skog. Fraværende: Kristian Dalmo Olsen.
Fra venstre: David Crompton, Shuang Wu, og Albert Skog. Fraværende: Kristian Dalmo Olsen. Foto: Telia.

Lykkes med 1 av 100 forsøk

IoT-laben bistår ikke bare med eksisterende pilotprosjekter, de skaper også nye produkter og tjenester. Men å drive innovasjon i et stort selskap som Telia er ikke alltid lett. I følge Albert er det krevende å leke med ulike konsepter som kan gi merverdi til Telias verdikjede.

Vi forsøker å vise resultater og "proof of concept". Blir det vellykket har vi større sjanse til å få med resten av selskapet. Det blir ofte med at vi må gjøre 100 forsøk for å få ett som lykkes. Selv om det høres lite ut, så er ikke det så ille. Ideene som ikke lykkes kan vi ta med oss videre. Hvem vet, kanskje en av de passer inn i et prosjekt som vi ikke har tenkt på ennå?, sier Skog.

Over 150 startups

Et av de vellykkede prosjektene Albert refererer til er smartbyen, Telia Town. Det var et av de første prosjektene han startet på i IoT-laben.

- Målet var å vise hvor reelt IoT er, og hvor mange muligheter som finnes i denne teknologien. Og hva er vel bedre enn å bygge en by av LEGO som alle kan relatere til? IoT vil spille en sentral rolle i fremtidens smartbyer, men hvordan det hele henger sammen var vi rett og slett nødt til å demonstrere, sier Skog.

I Telia Town benyttes den samme teknologien som er tenkt for den virkelige verden. Det gjør veien kort fra LEGO-byen til faktiske produkter og tjenester. Her finnes det blant annet søppelbøtter som forteller når de er fulle, solcellepaneler som fordeler energien og forteller om energiforbruk, parkeringssensorer som sier fra når parkeringsplassen er ledig, og sykkelstativ som deler informasjon om luftkvaliteten rundt seg. Telia Town har vært på en rekke messer og legobyen har blitt et naturlig samlingspunkt for teknologi- og IoT-interesserte.

Siden NB-IoT teknologien ble lansert, har over 150 startups tatt kontakt med Telia for å få til et samarbeid.

- At over 150 startups har tatt kontakt med Telia for å samarbeide, betyr at vi har lykkes med å formidle ideen om IoT på en god måte. Ny teknologi som NB-IoT gir oss muligheten til å tenke utenfor boksen. Det er morsomt å se at det som starter som en idé kan inspirere til nye tanker og nye områder som IoT kan løse, avslutter Albert Skog.

Bilde av Telia Town
Telia Town. Foto: Telia.

Fakta om Internet of Things: 

  • IoT står for Internet of Things, også kjent som tingenes internett.

  • Begrepet brukes om fysiske objekter som kommuniserer med omverdenen via sensorer.

  • Formålet er å skape nye verdier ved bruk av sensorteknologi, data og IoT.

  • Forventningene er store, og det spås at det vil være 26 milliarder tilkoblede enheter i 2020. Alt fra kjøleskap, maskiner, biler, joggesko, tannbørster, lyspærer, hus og bygninger kan kobles sammen.

 

DEL ARTIKKELEN MED DINE VENNER

Fakta om NB-IoT:

  • Narrowband Internet of Things (NB-IoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som gir svært god dekning innendørs, utendørs og under bakken.

  • Denne lavfrekvente teknologien er ideell for ting som går på batteri og som bare av og til sender data via nettet. Det gjør at batterilevetiden blir svært lang, gjerne over 10 år.

  • NB-IoT fungerer nesten hvor som helst, er kostnadseffektiv og kobler enheter enklere og mer effektivt på det eksisterende 4G-nettet.

  • Teknologien er foreløpig under uttesting og det forventes at den blir kommersielt tilgjengelig i løpet av 2017.

  • Forventningene er store, og det spås at det vil være 26 milliarder tilkoblede enheter i 2020. Alt fra kjøleskap, maskiner, biler, joggesko, tannbørster, lyspærer, hus og bygninger kan kobles sammen.

Les også:

700 sensorer på kroppen bedret livet

Sparte mye på «Mobil som tjeneste»

Mobiltjenesten som gir økt sikkerhet

Nyhetsbrev fra Telia

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få mer spennede innhold fra Telia Bedrift. Vi deler ikke adressen din med andre.

Var denne siden nyttig?
Ja
Nei