Kunstig intelligens forandrer helse-Norge

Kunstig intelligens kan bidra til sikrere, raskere og billigere helsebehandling. Flere helse-nyvinninger er rett rundt hjørnet.

Helsepersonell
Foto: NTB Scanpix/Maskot

«Artificial intelligence» (AI), eller kunstig intelligens som det så godt heter på norsk, innebærer at maskinene blir selvlærende. Vi har sett det på film: Samantha i filmen Her, Hal 9000 i 2001: A Space Odyssey, Optimus Prime i Transformers, og R2D2 i Star Wars. Felles for dem alle er at de kan trekke konklusjoner fra sine erfaringer, og dermed utføre oppgavene sine bedre og bedre for hver gang.

De vil nok ikke se ut som mennesker, men i helse- og omsorgsindustrien er kunstig intelligens noe vi vil se mye mer av i fremtiden. Grunnen er at maskiner vil hjelpe helsetjenesten å møte den kommende eldrebølgen. Ved å kunne identifisere risikopasienter og gi forebyggende omsorg, reduserer man belastningen på de få og etterspurte sykehussengene i Norge. AI-systemer kan brukes til å samle inn, analysere og oppsummere data, og gi nødvendig støtte og veiledning til ansatte i helsesektoren. På denne måten kan ansatte avlastes og bruke mer tid på å faktisk være sammen med pasientene. Her har vi tatt en titt på noen av AI-systemene som kommer til å forandre livene våre i møte med helsetjenesten i fremtiden:

Verdens smarteste helseklokke

Det finnes norske eksempler på kunstig intelligens i helsesektoren ¿ kanskje har du allerede hørt om helseklokken Contact fra ContinYou.
Helseklokken er ment for eldre, uføre, slagrammede eller demente for å gi dem mer frihet, og deres pårørende økt trygghet. Contact lærer seg brukerens vaner og bevegelsesmønster, og varsler før fall. Måten den gjør det på er ved å kombinere data på oksygenmetning i blodet, puls, temperatur og barometrisk trykk. Skulle man falle, vil klokken sende signal til nærmeste pårørende og ikke minst nødetatene.

Les også: Helseklokke-gründeren fikk med seg Telia på laget.

Helseklokken har et enkelt og stilrent design, men på innsiden gjemmer det seg verdensrevolusjonerende teknologi som kan redde liv
Helseklokken har et enkelt og stilrent design, men på innsiden gjemmer det seg verdensrevolusjonerende teknologi som kan redde liv. Foto: ContinYou.

IBMs Watson

Det finnes en rekke eksempler på kunstig intelligens som ikke er wearables. En av dem, Roboten Watson fra IBM, analyserer enorme mengder ustrukturert data for å avdekke mønster og koblinger det ville tatt mennesker evigheter å komme frem til.

Watson kan brukes til å prosessere en pasients symptomer og medisinske historikk, for deretter å undersøke alle tilgjengelige datakilder for å danne en hypotese om hvilken diagnose pasienten har. Når diagnosen er stilt vil den også kunne komme frem til hvordan pasienten best skal kunne bli frisk. Med Watsons hjelp er det anslått at man vil være i stand til å påvise kreft på et tidligere stadium, slik at det blir mulig å starte behandling tidligere. Da bedrer man overlevelsesprognosen for pasienten.

Watson ble først tatt i bruk i 2013 av et amerikansk kreftsenter. I 2016 ble Watson for første gang tatt i bruk av den norske helsetjenesten. I Sverige har de også begynt forberedelsene for å ta i bruk Watson til kreftbehandling.

Terapi med en chat-bot

En chat-bot er ganske enkelt kunstig intelligens som du kan snakke med. Det amerikanske selskapet X2AI kaller sin chat-bot TESS for «psykologisk AI». Den skal hjelpe med psykoterapi, rådgivning og kognitiv atferdsterapi via SMS, Facebook og gjennom ulike nettlesere. Som andre AI-maskiner skal TESS lære stadig mer ved dialog og samhandling med brukerne. Chat-boten til X2AI skal etterhvert kunne se mønstre som man ellers risikerer å overse i den tradisjonelle helsetjenesten.

Vil du teste ut hvordan en chatbot fungerer? Da bør du sjekke ut chatShopper på Facebook. Lik siden og trykk på «send melding», så får du shoppinghjelp til alt fra A til Å, fra en robot!

Les også: Chatbots og utviklingen av morgendagens kundeservice.

Infrastruktur for morgendagens helsetjeneste

Mengden av maskiner og roboter som etterhvert skal hjelpe helsetjenesten i sitt arbeid vil øke betraktelig de neste årene. Internasjonalt pågår det et omfattende arbeid for å sette standarder slik at de millionene av oppkoblede enhetene som kommer på markedet kan snakke sammen på ett og samme nettverk.

Telia, med Norges beste 4G-nett, legger til rette for at andre aktører kan skape teknologi som gjør at eldre og syke kan være hjemme lenger.

I fjor lanserte Telia en teknologi kun for ting - den nye kommunikasjonsteknologien Narrowband-IoT (NB-IoT). NB-IoT er spesiallaget for sensorer og datamaskiner, og skal sørge for at alle mulige dingser kan kommunisere med hverandre. E-helse-markedet er gigantisk, og med denne teknologien blir det lettere for norske aktører å kaste seg rundt for å bli med og ikke minst påvirke utviklingen.

Kilder:
Dette er en artikkel oversatt fra www.telia.se.

 

DEL ARTIKKELEN MED DINE VENNER

Les også:

Dette vil du høre mer om i 2018

Mest lest av norske ledere i 2017

Suksess med ny helsetjeneste

Nyhetsbrev fra Telia

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få mer spennede innhold fra Telia Bedrift. Vi deler ikke adressen din med andre.

Var denne siden nyttig?
Ja
Nei